Friday, November 16, 2007

Bible school for the nation

”Bible school for the nations” – en fantastisk god, intense, lærerik, spennende, utfordrende og krevende skule!!!

Vi er 7 studenter i klassen, alle fra hver sin nasjon. En fargerik blanding av ungt og gammelt. Den eldste studenten vår er 71 år gammel, ei godhjarta dame med et interessant vitnesbyrd. Eg er faktisk yngst.

Eg bur på rom med Elisabeth (den eldre dama) og April fra USA(se gjerne bilde av trioen). April er et år eldre enn meg, og er helt konge! Vi har fått kjempe god kontakt – ei god venninne!! Rommet vårt er på samme størrelse som det eg hadde sist, men da var vi 6 stk. Så dette er stor forandring - en velsignelse! I tillegg bur eg i hus denne gangen, jippi for det!
(13 jenter i ett hus med ett bad).

Eg he nå vært her hele 6 uker - tiden flyr! De første to ukene lærte vi om redskap for å tolke Bibelens budskap, hvordan tolke Bibelen for å forstå den opprinnelige meningen av den. Deretter har det gått slag i slag fra første mosebok til 1. Samuel som vi holder på med per i dag. Det leses og studeres fra morgen til kveld. Vi leser og forbereder våres egne tanker før vi får undervisning i det vi har lest. Nye ting dukker opp hele tiden!

Det er vanskelig å plukke ut noe, da det er så sinnsykt mye å suge til seg. Men for å nevne noe litt mer spesifikk så vil eg nevne litt fra denne veka. Eg har bedd om mer forståelse for hvor viktig og betydningfullt det er med bønn. Og Gud har hørt mi bønn - eg har hatt en fantastisk uke med det ene bønnesvar etter det andre. Eg har bedd for noe nytt hver dag, og hver dag har eg opplevd bønnesvar! Helt konge!

Men den største opplevelsen denne uken skjedde på torsdag når me var ute for å evangelisere i byen. Eg var i lag med 3 andre jenter og vi hadde bestemt oss for å gå til et spesielt området. På vei dit passerte vi ei dame...og eg fekk en sterk følelse av å stoppe og slå av en prat. Men siden vi allerede hadde en plan og eg i tillegg isje heilt turde/ville, så gjekk eg bare videre. Men fekk liksom ikke helt fred med det, forstod etterhvert at det var Gud som prøvde å fortelle meg noe. Så jeg snudde, gjekk tilbake til henne, satt meg ned og begynte å prate med henne. Men hun svarte meg såvidt, snudde ryggen til meg og sa klart i fra om at hun ikke var interessert i å prate. Men eg følte ikke for å gå, så eg fortsatte og spør spm uten mye respons. Det var ei ubeskrivelig "hard" jente. Så for å gjer en lang historie litt kortere så begynte hun etterhvert å åpne seg. Etter laaang tid! Eg fekk be for henne, og hun ga meg både et smil og en latter til slutt. Og det i seg selv var helt AMAZING! Eg hadde faktisk tårer i augene etterpå pga eg va så touched! Hu var sint, lei seg - noe var gale. Men hun var sta, og ville ikke snakke. Eg hadde isje peiling på kæ eg sgo jer men Gud ledet meg hele tiden - eg opplevde Guds ledelse!

Som ikke det var nok.....ei av jentene eg var med gjekk bort til en ungdom som hadde armen i gips for å spør om hun kunne be for han. Han sa ja, og ble helbredet! Der og da, smerten forsvant gradvis til den var helt borte. Og i dag traff ei av jentene han igjen. Armen er helt god igjen, og han sa han hadde ikke sovet så godt som i natt på lenge. Gud er med oss og virke blant oss viss me bare lar Han lede oss! Awesome=)

Tilbake til opplysninger om skolen...eg må få skryte litt av lederne på skolen, de er utrolig flinke lærerer. I tillegg er de mannssterke – vi har nemlig flere ledere enn studenter (4 gifte par). De har gitt oss en gøy start med spill, lek og grilling. Igjen har eg fått prøvd meg på crocket, som av en eller aen merkelig grunn viser seg og ikke være noe for meg.

En av de første helgene her gikk med til bilvask, til inntekt for diverse utgifter som følger med til kaffisjuke studenter =) Det va faktisk veldi kult, klarte trives i godt selskap blant kule medstudenter, humørfylte ledere og trivelige Aussie folk.

Då vil eg avslutte med å si eg har det behagelig kjekt, med en fullpakket, latterfull hverdag som innimellom er krydret med frustrasjon.



En god klem til dere alle!